Perhentian

Da har jeg tilbragt over en uke i ”jungelen” på en nesten øde øy på Malaysias østkyst. På øyen er det ingen veier, og de eneste kjøretøyene er båter for kontakt med fastlandet. På ”hotellet” vårt har vi strøm fra 19-08, jeg begynner å bli vant til å måtte gå på do, og dusje med vinduer og dører åpne for å få inn litt lys. Camilla og jeg bor sammen i en trehytte bestående av ett soverom, og ett bad. Helt grei standard for 40 kr hver per natt, hadde det ikke vært for den lite behagelige kloakkstanken som fyller rommet vårt spesielt på kveldstid.

(Internett finnes på tre steder, med til sammen fem-seks datamaskiner. Men ryktene sier at nettet går så tregt at det ikke er noe for en uten god tålmodighet, derfor publiserer jeg dette fra hotellet i Phnom Penh.)Det det til gjengjeld har vært mye av her på øyen er dyr. Små dyr, store dyr, krypdyr, innsekter, gnagere etc. Det mest facsinerende er nok varanene som tusler rundt. Det er i grunn mulig å få øye på dem overalt. Den største vi har sett befant seg rett utenfor hotellet og var i overkant av to meter lang. Ekorn er det også over alt. En natt våknet Camilla og jeg av et voldsomt leven på badet vårt, og da vi sto opp om morgenen (vi turde selvfølgelig ikke stå opp å sjekke) var det tydelig at det hadde vært et eller annet halvstort dyr der inne og romstert i søpla. Vi kom etterhvert frem til at det nok ikke var noe farligere enn et ekorn som hadde kommet seg gjennom hullet i myggnettingen, men klokkken halv tre på natta hørtes dette ekornet ganske stort og skummelt ut. Ellers ligger vi inni hver vår myggnetting, av frykt for diverse dyr og kryp om natten. Kakerlakkene herjer når lyset er av, myggen herjer hele tiden.

Perhentian er en helt nydelig øy. Vi bor på Long Beach, bare en liten jungeltur fra Coral Bay. Det er disse to stedene vi oppholder oss mest. Vi spiser de fleste måltider i Coral Bay da det er ganske mye billigere og bedre enn på vår side av øyen. Vi har også funnet oss strender som vi har helt for oss selv, ikke at det det er så mye folk andre steder. Sesongen er så vidt i gang her og restauranter og hoteller åpner litt etter litt. Dagene går i ett her i slaraffenland, og jeg koser meg med det. En vanlig dag er stortsett forelesning fra 9-12, så litt lunsj før resten av dagen tilbringes med et kompendium på stranden. Vi fra Bergen har hatt et par dager fri nå i forbindelse med at Agder har hatt eksamen, og da har vi blant annet vært på jungeldagstur, og på skolebesøk, begge deler veldig koselig.


I dag (tirsdag 17/2) har Agder hatt eksamen, og vi har akkurat overvært deres brenning av kristendomskompendier i et stort bål på stranden. De var relativt fornøyde med å redusere vekten litt før vi reiser videre, og ikke minst med å være ferdig med ett tema. Til og med Levi (foreleseren vår) var meget delaktig i brenningen av egne artikler.

For å oppsummere livet som øybeboer; helt topp! Vi har vel så langt på turen ikke opplevd temperaturer på mindre enn 30grader. De siste dagene her på øyen har det i tillegg vært ekstra varmt, og rundt 37 grader i skyggen. Jeg koser meg!

En siste lille oppdatering siden jeg skrev dette, det som vi trodde var et ekorn viste seg å være noe mindre koselig dyr. Vi våknet nest siste natta av en forferdelig pipelyd, og en voldsom krafsing. Det var selvfølgelig uaktuelt å stå opp å se hva det var, det fikk vente til neste morgen. Da vi våknet neste morgen oppdaget vi at et dyr hadde vært i toalettmappen til Camilla og forsynt seg av tranpillene hennes, og gått på do i toalettmappen. Deilig. Den siste kvelden kom det en voldsom krafselyd rett etter at vi hadde slukket lyset, vi bestemte oss for at nå måtte vi finne ut hva det var for noe. Camilla hoppet ut av sengen, slo på lyset, og hva så vi da? Joda, en snute som stakk ut fra under sengen hennes. Det viste seg at en stor rotte hadde tatt bolig i Camillas seng, og hadde fest hver natt på rommet vårt. Etter litt hjelp av en annen gjest på hotellet klarte vi å jage ut rotten, og omsider kunne vi sove. Takk og pris for at det var siste natta!